En cubic-bezier easing beskriver hvordan en verdi beveger seg fra start til slutt over en fast tid, for eksempel 300 millisekunder med ease-out. Den er forutsigbar og støttes overalt, inkludert vanlig CSS.
En fjær beskriver i stedet et fysisk system. Du stiller inn stivhet, demping og masse, og verdien beveger seg mot målet slik en vekt på en fjær ville gjort, med eller uten oversving. Varigheten kommer fra fysikken.
Den praktiske forskjellen er avbrudd. Hvis en bruker trykker igjen mens et panel åpnes, starter en bezier-animasjon vanligvis på nytt fra den gjeldende posisjonen med null hastighet, noe som ser ut som en hake. En fjær starter fra gjeldende posisjon og hastighet, så bevegelsen bøyer seg jevnt mot det nye målet. Det samme gjelder når en bruker kaster et kort eller ark med en gest: fjæren fortsetter med fingerens hastighet.
Fjærer føles også naturlige med færre avgjørelser: en eller to innstillinger gir en konsistent følelse på tvers av elementer i forskjellige størrelser.
Beziers har fortsatt en plass. For opasitet, farger og overganger som aldri blir avbrutt, er en kort ease-out enklere og fungerer i CSS uten JavaScript. Mange lag bruker fjærer for bevegelse og beziers for fades.