De tre ordene beskriver ulike detaljnivåer og ulike spørsmål. En wireframe spør "hva går hvor?" En mockup spør "hvordan ser det ut?" En prototype spør "fungerer det for mennesker?"
Wireframes bruker enkle former og plassholdertekst for å vise layout, hierarki og innhold. De er raske å lage og raske å kaste, og det er nettopp derfor de er nyttige: du kan utforske mange strukturer før du forplikter deg til en.
Mockups legger til den virkelige visuelle designen: farge, typografi, bilder og komponenter. De er gode for å bli enige om utseendet med interessenter og for overlevering, men de kan ikke vise hvordan noe oppfører seg.
Prototyper legger til interaksjon. En low-fidelity-prototype kan koble wireframes sammen for å teste en flyt. En high-fidelity-prototype ser ut og oppfører seg nær sluttproduktet, med tilstander, overganger og noen ganger ekte data, slik at du kan kjøre brukervennlighetstester som avslører reelle problemer.
Gapet etter prototypen er overleveringen: utviklere bygger vanligvis om det prototypen viser. For interaktive komponenter lukker ExodeUI, som vi lager, dette gapet ved å gjøre selve den interaktive filen til det som sendes i appen.