AI-designverktøy har forbedret seg raskt. Verktøy som Google Stitch, UXPins AI-assistent og Figmas AI-funksjoner kan gjøre en melding eller en skisse til en skjerm på sekunder. AI-kodingsverktøy som Claude Code og Cursor kan bygge et fungerende grensesnitt fra en beskrivelse. For en rask prototype eller et internt verktøy er det ofte godt nok.
Det AI ikke gjør er å bestemme hva som skal bygges. En UI-designer snakker med brukerne, forstår virksomheten, veier avveininger og bestemmer hva de skal utelate. AI har ingen tilgang til den konteksten med mindre noen gir den, og den kan ikke fortelle om et design er riktig for en bestemt gruppe mennesker.
Genererte grensesnitt har også forutsigbare hull. De har en tendens til å dekke den lykkelige veien og hoppe over feil-, tom- og lastetilstander. De ignorerer ofte tilgjengelighetsdetaljer som fokusrekkefølge, kontrast og redusert bevegelse. Og de driver fra designsystemet med mindre AI får komponentene og tokens som skal brukes.
Så jobben endres heller enn å forsvinne. Designere bruker mindre tid på å tegne hver skjerm for hånd og mer tid på å sette retning, skrive klare briefer for AI-verktøy, gjennomgå utdata og bygge systemer som holder alt konsistent. Å koble designverktøy til AI gjennom MCP-servere, som alle Figma, Penpot og ExodeUI tilbyr, er en del av dette skiftet.
Hvis du er en designer som er bekymret for AI, er de tryggeste ferdighetene å investere i de AI er dårligst på: brukerforskning, interaksjonsdesign, systemtenkning og forklaring av hvorfor en designbeslutning er riktig.