UX-forskning produserer mye råmateriale: intervjuopptak, notater, undersøkelsessvar, støttebilletter og brukervennlighetsøkter. Å gjøre det om til funn går sakte, og det er der AI hjelper mest.
Vanlige bruksområder i dag inkluderer automatisk transkripsjon, sammendrag av individuelle økter, gruppering av notater og åpne undersøkelsessvar i temaer, og søk på tvers av mange studier samtidig. AI er også nyttig for forberedelser: utarbeide intervjuguider, screenerspørsmål og undersøkelsesformuleringer som en forsker kan gjennomgå.
Den risikofylte bruken erstatter deltakere. Noen verktøy tilbyr "syntetiske brukere", AI-personas som svarer på forskningsspørsmål. De kan hjelpe deg med å forberede deg, men de gjentar det som er vanlig i treningsdataene deres og kan ikke fortelle deg hva dine spesifikke brukere faktisk gjør. Behandle dem som en idédugnadshjelp, ikke bevis.
Sammendrag kan også være feil. En AI kan overdrive et tema, gå glipp av et sjeldent, men viktig problem, eller finne på et sitat. God praksis er å knytte alle funn tilbake til virkelige sitater eller klipp, og å lese et utvalg av rådataene selv.
Personvern er også viktig. Fjern personopplysninger før du sender opptak eller transkripsjoner til en AI-tjeneste, og sjekk at samtykke dekker det. Brukt forsiktig, frigjør AI forskere til å bruke mer tid med brukere, som er den delen som betyr mest.